Akryl på linlerret. 80x80cm
Da jeg endelig fant min bestemors fødested midt oppe i lyngheia like over Knudaheia, ble jeg helt betatt i landskapet. Gården lå nede i en frodig, værbeskyttet dal. På høyden like ved så jeg denne utsikten. “Me var aldri rige på gods og gudl, sa mor, men i ord, gjerninger og kjærlighed”. Jeg lurer på om de noen gang hadde det overskuddet at de kunne sitte og nyte denne vakre utsikten? Eller var alt en kamp for å overleve?